Gjenopptakelse av blogg - tata.

Lenge siden jeg har skrevet på denne bloggen. Jeg skjønte at jeg måtte ta en real pause når jeg begynte å blogge om potetgull! :) Mye vann har rent under elva siden da. Ungene har blitt større og det er ikke mye tid til strikking. Nå skal jeg uansett blåse støv av kameraet mitt og begynne å ta litt bilder fremover, og da fortsetter jeg like godt på den bloggen jeg hadde. Starter med et fotokurs i oktober. Gleder meg veldig mye til det! Kanskje jeg blir flink? Vibecke

Solchips VS, Sørlandschips

'
Som et apropos til forrige innslag - her kommer sommerens test av potetgull.

I dag:
Solchips vs. Sørlandschips!




Siden jeg er litt opptatt av å finne de minst usunne produktene - også når det gjelder usunne ting som potetgull - så leser jeg bakpå pakkene hva som egentlig er i.

Det var litt mindre kcal i Solchipsen (475 kcal) mot Sørlandschipsen som hadde (511 kcal). Solchipsen var de stekt i solsikkeolje mens Sørlandschips bruker peanøttolje. Jeg fant ikke ut hva som var "sunnest", men begge er ikke av det aller værste som kan brukes hvertfall..

Solchipsen var noe dyrere. Tror det var 23,90 for 175 g, mens Sørlandschipsen kostet 20,90 for 200 gram.

Sørlandschipsen har en pussigere pose, med "personlig" fortelling om bedriften, historien osv. Med personkarakteristikker osv. Det skal høres ut som Terje har Froland egenhendig har laget "potedgullet" du sitter og spiser. Men snodig nok var potetene fra Danmark...(?)

Solchipsen hadde en bedre innholdsfortegnelse, bl.a viser den hvor mye av fettet som er mettet og umettet.

Så til selve potetgullflaka. Sørlandschipsen har mindre flak og er tykke og med god tyggemotstand. Eller akkurat passe egentlig. Solchipsflaka var større og en tanke tynnere..og litt mer skrukkete synes jeg.


Solchipsen til venstre i skåla - sørlandschipsen til høyre...


Smakstesten ble foretatt med bind for øya og drakk vann i mellom for å få mest mulig nøytralt utgangspunkt for smakingen av produkt 2.

Jeg fant ut at den ene smakte ganske mye saltere enn den andre - jeg synes den med minst salt var klart den beste!

Og det var sørlandschipsen det vettu.

Siden smak har mye å si...ja hvertfall smak i forhold til hvor mye sunnere det egentlig er enn alternativet, så kårer jeg Sørlandschipsen til vinner i denne duellen!

Trening

Får blogge litt om det som opptar mesteparten av den voksne fritida for tiden - jogging.

Ja du leser rett..

Takket være pulsklokka til mannen min med GPS + en syk tankegang om at prinsipp er prinsipp så holder jeg enda ut. Det er kjedelig mens det pågår. Fryktelig kjedelig...

Jeg tenker kortsiktig mens jeg løper - at jeg bare skal komme meg hjem uten å måtte gå noe. Stopper jeg for å gå har jeg virkelig tapt. Stopper jeg opp EN gang, kan jeg like godt stoppe flere ganger, og da har jeg ikke noe prinsipp mer.

De gangene det er som tyngst holder jeg dermed ut, fordi jeg har fratatt meg muligheten til å lage en unnskyldning..

Og jeg har laget noen regler for meg selv:

Jeg må løpe annenhver dag.

Jeg har noen forskjellige runder jeg varierer med å ta, og et par til som jeg tar en sjeldenere gang.

Jeg må ta en eller annen slags rekord hver gang. Men det trenger ikke være at jeg skal løpe raskere hele tiden på samme runden. Jeg passer på så jeg har sjans til å slå NOE. Om det er lengen, tiden eller pulsen. Alt etter formen.

Aurora, Johannes og bestefar.

.


Vår alles kjære Walle (min svigerfar) gikk bort 19 april etter kort tids sykeleie, og barna mistet da sin farfar (bestefar). Walle var over gjennomsnittlig en likadnes kar, utrolig snill, raus og blid.

Kreft er en grusom sykdom som rammer dem man minst venter. Walle var en sprek mann. Han løp og løp. Til tross for sine da 78 år gikk han Birken i fjor, og løp sitt 20'de Midnight Sun Marathon i Tromsø helt sent i juni i fjor - bare ca et halvt år før han begynte å kjenne på kreftsykdommen. Altså den 20'de Tromsømaratonen. Totalt sett sies det at det var over 100 maraton. Alle etter han var 50 år. Helt imponerende.
Men det var mer enn løping som sto hans hjerte nær. Han var så glad i barn og i sin etterhvert store familie. Han hadde et helt spesielt glimt i øyet. Elsket å være på Senja og følge med på ørna som holder til ved sommerhuset, og på hytta i Balsfjord. Sikkert mye mer kunne vært sagt. Jeg var heldig å kjenne han i 5 år. Skulle gjerne hatt mange fler.

Først var det vel vage symptomer som utmattethet og minsket apetitt som ble stusset over tidlig i vinter , deretter kom sterkere smerter og enda dårligere almenntilstand noen uker før påske. Da slo også den grusomme diagnosen ned som en bombe. Det var en illsint ondartet krefttype som spredte seg raskt.

Vi bestilte da flybilletter til hele familien (turen i forrige post). Og bestefar fikk hilse på Johannes for første gang. Dessverre skulle altså dette også vise sef å bli den siste :-(

Bestefar tok seg god tid med barna, alvorlig syk til tross. Han hadde dem på fanget og sang for dem, og de (og vi!) hadde en veldig fin stund sammen med han de par dagene vi var nordpå.











Bare en uke senere døde bestefar på sykehuset i Tromsø.
Vi hedrer hans minne med disse bildene.

Båtsfjordtur

.

Vi kom hjem med fly fra Kirkenes på onsdag etter å ha vært i Båtsfjord på sykebesøk fra søndagen.

Må jo si vi var særs heldige som slapp å bli sittende i Kirkenes med to små og uten bil!!
Vi hadde leiebil til Båtsfjord som vi jo leverte tilbake på onsdagen. Og vi hadde ikke med vogner da vi lånte dette i Båtsfjord..

Dagen etter sto jo alle flyene. Jøye meg altså.

Det gikk nå uansett fint.... eller i hvertfall greit, å fly med de små.

Vi måtte parkere på den dyreste parkeringen (1160 kr for de 3 døgn + noen timer som vi var avgårde.)

Så hadde vi lånt en babybjørn for å lette transporten av minstemann gjennom sikkerhetskontrollen og inn på flyet. (Tusen takk for lånet Elisabeth!)

Aurora simpelthen elsker rulletrapper!! Hun blir helt vill. Så vi hadde litt utfordring med å stagge henne på Gardermoen. Det var liksom ikke bare bare å ta rulletrappa med henne når vi i tillegg hadde to vogner med bagasje samt lillegutt! Men noen turer fikk hun seg da vi hadde fått satt oss litt...;)

Og heldigvis fant vi dette lekeflyet!





Det reddet halvtimen vi måtte vente før vi skulle dra.

Johannes sov hele turen opp. Aurora var krevende og begynte å bli lei på turen opp. Hun hadde et par trassanfall, men det gikk nå greit ved hjelp av rosiner, nonstop, vann, ipod, blader...osv.

Man kan bare glemme å engang tenke på å prøve å drikke kaffe på sånne turer, så vi var passe kaffetørste da vi endelig kom oss frem til Båtsfjord ved middagstider.

Da vi landet på Kirkenes bar det rett i leiebilen kjøre det vi klarte mens ungene sov. Vi var innom i Finland ved Neiden og kjøpte grillkjøtt og brus, skiftet bleie, ammet osv.







Da vi kom frem hadde vi vært i farta et halvt døgn. Enda strekningen Oslo-K.nes tar kun 2 t 10 min.

Her har vi bare Båtsfjordfjellet igjen å bestige før vi var fremme.



Vi brukte 12,5 timer fra vi sto opp til vi var fremme.

Sto opp 3:30
Kjørte 5:15
Fremme på G.moen 7:00
Parkere, stable bagasje og unger, ta noen rulle trapper, leke 20 min mens lillegutt fikk mat og bleie, innsjekk, sikkerhetskontroll osv tok 2 timer
Flyet gikk 9:15 - litt forsinket - kom kanskje avgårde 9:30.
Fremme rett før 12.
Leiebil, bagasje, dotur, stabling av unger og bilseter osv tok fort nesten 1 time.
Kjørte fra K.nes ca 13.
Med stopp i Finland + en ammepause ekstra var vi fremme i Båtsfjord kl 16.

Betalte 2100,- for leiebil 3 døgn. En helt ok Opel Astra. Plass til det vi hadde med. Brukte eLeiebil. Link fra finn.no. Funket veldig bra! Enkelt å bestille, betale, få og levere bilen osv.

Flybillettene kom på 3850,- med Norwegian. for oss fire (betaler da ikke for Johannes) Man betaler for kolli og for setereservasjon. Sistnevnte måtte vi jo ha! Var litt dumme og hadde to små kolli i steden for 1 stor, men tenkte litt på bagasjeplassen i bilen. Men det hadde fint vært plass til en stor koffert i stedenfor.

Parkering 1160,- på Europark Gardemoen. Dalen parkering koster bare 350 ca i forhold. Vi har alltid brukt Dalen før, men det var vanskelig med ungene da de ikke har barneseter osv. Vi måtte bite i det sure eplet og betale dyrt til Europark. Men men. Sånn er det.

Diesel og bommer osv både S.fjord - G.moen, og Kirkenes - Båtsfjord kom på ca 1500,-

Alt i alt koster det å dra i Norge, men dette var allikevel ikke dyrt da vi fikk greie priser på alt uten om parkeringen da. :)

Uansett var turen verd pengene og strevet!!!

Gåing igjen

.
Jeg holder enda forsettet mitt på dag fire. Enda jeg hadde tenkt å ikke måtte gå i helga.

Her er bilde fra dagens tur til byen med begge de små. Måtte jo ha mat, og vi forsøkte på en cafe først, men der hadde de nettopp stengt matserveringen, så vi endte innom MacDonalds.

Hadde ikke lyst å sitte der inne, så tenkte at vi kunne finne en benk på utsiden. Vi gikk selvsagt forbi den eneste benken vi så på hele turen, så vi endte opp med å spise maten vår stående i rundkjøringa ved brannstasjonen. :)

Vårtegn

Jeg har begynt å trimme!

Det er et like sikkert tegn på at våren er her, som at snøen smelter.

Bildet er fra i fjor. Jeg jogga to eller tre ganger før jeg fant ut at det ikke var noe for meg..

Håper selvsagt at forsettet mitt varer lenger enn bare et par uker dette året.
Det håper jeg vært år. Og jeg gir aldri opp håpet. Aldri!! :)

Jeg har tenkt at jeg skal gå 45-60 min hver dag. Enten det bare er å gå tur, eller at jeg skal til byen eller butikken. Og jeg skal gå fort! Hvertfall hjem igjen. Sånn at jeg må rett i dusjen når jeg kommer hjem.
Jeg gikk mye med Aurora også da hun var nyfødt, men gikk aldri ned i vekt. Jeg har nok ikke gått fort nok...?

Nå er det andre boller.

Skal jeg noe annet som krever noe av meg den dagen, f.eks vaske huset, eller trene på wiien så kan jeg droppe turen.
Poenget er at jeg skal bli passe sliten hver dag.

Knipset noen bilder mens jeg gikk i dag.



Gammelskolen min i bakgrunnen. Bare at den er bygget på, blitt kjempesvær, og ikke til å kjenne igjen!
Den het "gymnaset" en gang i tida. Nå heter den "storskolen".

Jeg synes det er kjempegøy å se på ungdommene når de har friminutt!

De er litt rare, men også veldig gjenkjennelige..

Jeg føler meg litt gammel, men føler samtidig også at det ikke er så lenge siden jeg selv var ungdom.

33 år er jeg. Det vil si at det er 15 år siden jeg var russ. Det er lenger siden enn det føles!


.

Dette er bare kunstgress, men man kan late som det er grønt ekte gress og drømme seg vekk til bare tær og humlesurr.. Det er ikke så lenge til faktisk!
(Og da kommer jeg sannsynligvis til å skrive et innlegg igjen om hvor mye jeg hater veps!!!)

Mye dritt som samler seg i veikanten i løpet av en vinter...



Johannes er flink å sove søtt i vogna.



Og - hvis ikke trimminga mi fører frem, så kan jeg trøste meg med at dette er moderne i år:






Slapp av, jeg har ikke kjøpt sånn. Jeg synes den var stygg, og selv om det er plass til mye kropp i den var den hvertfall ikke heldig for figuren!

Men måtte prøve. Måtte se hvordan det var å være ungdom i 2010.....:-D

Tova votter i alle slags størrelser.

.
Da er jeg endelig ferdig med den siste tova votten i vinter. *lei*

Har strikket 3 par, og alle ble forskjellige. Hahaha!!

Så nå har vi alle et vottepar med en litt større og en litt mindre vott.

Velger å se på det som sjarmerende...

Det går ikke så fort når man har så masse småtroll rundt seg, og jeg har strikka en og en vott over litt tid. Så måtte jeg gjøre om litt på oppskriften fordi den første ble for liten til mannen i huset og tilfalt meg, også husket jeg ikke hva jeg hadde gjort med hans..så den neste jeg strikket til han ble mye større og måtte toves om igjen...

De ble heller ikke alle tovet på likt. Jeg er så nysgjerrig av meg og klarte ikke vente til jeg hadde strikket en til. Så har tovet en og en. Det er ikke akkurat å anbefale.

Men det paret jeg kanskje ble mest fornøyd med var de som endte opp til å bli mine. Det er en veldig fin modell bare man gjør det riktig. Disse er litt forskjellige, men ikke merkbart. Og den ene kan vides og strekkes litt.




Den til høyre strikket jeg først, og skulle bli til KG, så strikket jeg to til til han, før jeg gikk løs på den siste til meg.
Dette er herrestørrelsen i Nøstebarnboka. Og jeg tovet bare på 40 grader med en spiseskje grønnsåpe som det sto. Men det er jo et annet garn enn Nøstebarn sitt garn..

***

Aurora sine ble noe små også, men de sitter godt på når vi først får dem på :) Hun synes kanskje ikke det var så gøy å prøve dem første gangen, men har godtatt dem senere og klager ikke på at de klør eller noe sånt.




De er hvertfall varme, og det har jo ikke akkurat vært mildt i vinter!

Jeg har brukt østlandsgarn fra Nille til 15 kr bunten, så dette er rimelige votter.

Lue og jakke ferdig til Johannes

Jeg begynte på en jakke til den da navnløse Johannesgutten vår rett før jul.

Hadde håpet jeg skulle bli ferdig med den før han kom, men så rakk jeg ikke det. Og plutselig har bare ukene rast fra meg.

Jeg fulgte oppskriften "gammeldags omslagsjakke" fra Myk Start. Str 0-3 mnd.

Trodde jeg hadde et passelig garn også, men et eller annet må jeg ha gjort galt, for den ble kjempekort i forhold til bredden!!



Jeg så for meg en Johannes med bar mage for å si det sånn.. så jeg har etter ferdigmontering vasket og strukket den veldig for å få den til å passe til bredden.
Og da ble den altså veldig stor for en nyfødt størrelse, så da hadde jeg visst ikke så dårlig tid allikevel... mulig han kan ha den til høsten.



Og innimellom har jeg holdt på med noen tovede votter (som jeg blogger senere), samt at jeg måtte skynde meg å få strikket en lue til gutten nå fordi alle nyfødtluene var blitt for små.

Strikket da en lue fra Nøstebarnboka. "Lettstrikket babylue". Den var jo lettstrikka den, men med så tynne pinner synes jeg at alt går sakte.

Liker bedre "lue med øyreklaffar". De har jeg strikket en del av. Både som gaver og til mine. Men denne ble jo også søt da.

SNØ!!

Nå har det virkelig snødd over her i Sandefjord!!










Det er skikkelig finnmarksklima her nå, sier selv finnmarkingen blandt oss.

Jeg tok på meg oppdraget å måke oss ut av huset i dag, få inn avisen og en sekk med ved fra garagen.

Kledde godt på meg og gjøyv på med friskt mot. Jeg var nemlig så glad for å våkne opp i dag uten spysyken (Aurora hadde det dagen før og vi andre regnet med å bli smittet) så jeg ville feire det med litt fysisk utfoldelse.

Må si jeg nesten angret litt da jeg kom ut og snoen pisket i ansiktet.. men det var litt deilig med frisk luft og.

Det har ikke akkurat blitt mye av utfoldelse ute i år i forhold til hva man er vant med.

Aurora skal jo også vennes til sno og blæst, så Ken-Gøran dro på Biltema og fikk tak i en liten spade til henne.

Så var de ute og måket på terrassesiden.

Til neste år tar hun kanskje jobben alene??

:-)

Johannes 6 uker

Aurora

Man blir jo litt sentimental for tida, når man ser den lille tulla si nærme seg 2 år.

Ufattelig rart...

Hun har fått langt bølgete hår, sier flere og flere ord og små setninger.
Hun har en god sans for humor og smiler og ler mye, men viser seg også veldig utspekulert og trassig til tider...

Laget denne for noen mnd siden, og kan jo dele med dere:

Hvor er bildet tatt?

Er det noen som kjenner igjen trappen jeg har tatt bilde av som jeg har som logo på bloggen?

Det var ufattelig vakkert der.

Her er et par bilder fra samme sted:

Nisse der?? Nisse der!!

Tilbakeblikk...

Aurora er her 6 uker korrigert og prøver å prate for første gang.

(Egentlig 3,5 mnd gammel, men man korrigerer jo for de 2 mnd hun kom for tidlig)

Januar gikk fort!

.
Jeg kan nesten ikke skjønne at lillegutt er 6 uker alt. Tiden går veldig fort med 2 små...:)




Johannes ca 5 uker gammel







Storesøster Aurora er bare SÅÅÅ stolt av "bibi"... eller "Hassan"...eller "bjoj"..
Vi trener hver dag på å si Johannes!:)