Jeg hater veps! (Basert på Odd Børresens "Jeg hater måker"

Jeg hater veps

Hele tiden, naturligvis. Når de summer på himmelen som morderiske krigsfly, 

eller kravler rundt på et eple jeg nettopp tok et bit av..

De er dessverre en naturlig del av sommerens bilde og jeg tenker på dem nesten hele tiden,

både med skrekk og redsel.

Når de krummer vepseryggen sin og 

truer med å stikke,  kjenner jeg at det går iskaldt nedover ryggen

Hvis en veps kommer mot meg får jeg angst langt ned i sjelen.  

Den vepsen skal ta "MEG"!

Stikke der det gjør mest vondt, 

og sprøyte sin giftige galle rett i såret,

for det liker sikkert vepsen best.

Den blir vel ikke fornøyd før den finner en person som blir allergisk

Er sikker på at vepsen tenker:

skal ta skal ta skal ta

Resultatet blir jo at jeg legger på sprang,

gjerne med ungen på armen,

for å redde oss begge fra både smerte og fare.

Vepser eier ikke samfunnsånd 

skal ta skal ta skal ta 

jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha 

stemt på hvis de hadde hatt stemmerett. 

Men jeg vil gjette på at de er gamle nazister.

Som prøver å få folk til å få tillit

og ikke løpe vekk fra dem,

men i det du tør å slippe dem inn så stikker de!

Jeg er glad jeg ikke kjenner en veps personlig 

sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde 

høflig mot vedkommende.

Jeg ville trukket for gardinene og låst døra hvis den truet med besøk

Den ville ikke fått en kaffekopp av meg. 

Men min kjære mann ville sikkert ha både slått av en prat og servert boller og brus.

Jeg hater veps..

t.o.m når den er død. 

Der den ligger med tilgriset kropp,

kanskje delt i to.

Etter at jeg endelig tok mot til meg

og slo den med gårsdagens avis....