Vesten som jeg så stolt strikket i høst i lys rosa alpakka heiv seg med på en rundtur i vaskemaskinen.. sammen med smekker og kluter på 60 grader..
Mulig den synes Milo og håndvask ble for kjedelig og heller ville ut på ville eventyr?
Det kan den i tilfelle angre nå!
Dette prosjektet har ligget latent noen mnd, og planen var å strikke mye i jula. Det er bare det at jeg tenker jo aldri på hvor mye det er å gjøre i selve jula og! Man tror jobben er gjort lillejulaften og resten av tida kan man bare hvile. Men med en liten krabbende krabat så blir det ikke mange maskene hver gang.
Uansett - nå er i hvertfall beina samlet, så derfra krabber det seg oppover!
Dette eri str 2 år. Ser for meg at ho så smått kan begynne å bruke den fra neste høst (2009) og ut vinteren/våren 2010.
Bambuspinner str 4 og 5
New Zealand lammeull (bordeaux) fra 123knit.com og Du store Alpakka farge 173 (lys gammelrosa)
Beina ser kortere ut på bildet enn de er altså!
Her er de før toving, sydd sammen mens U2 jomet ut av de fete macbook høytalerene (stor ironi det siste der..)
Vi hadde overnattingsbesøk av Auroras 9 år gamle fetter Brian i helga. Han har begynt å spille gitar og trommer og har fått blitt superfan av Metallica. Praten gikk i ett om James Hetfields gitarer osv. Mektig imponert over at Ken-Gøran sin bror har vært på masse konserter med dem i 20 år. ("T.o.m da alle hadde skikkelig langt hår??? Hæ? Kult.. Før One???!")
Så snakket vi generelt om store band, og vi fant ut at han ikke hadde hørt om U2!!
Så jeg dro frem U2 på dvd og kjørte noen låter.
"Har jæ'kke hørt!" kom det kjapt fra poden, spor etter spor - nesten før Bono rakk engang å løfte micen..
Men så kom With or without you.
"Joooo - den har jeg hørt.." Se der ja! Jeg visste det!! Sa jeg.
Tror ikke han synes låtene til U2 var så veldig bra. Ikke som One og Nothing else matters i hvertfall.
"Du får skylde på mamma og pappa at jeg ikke kan noe om de!!", unnskyldte han seg.
Men det er jo kanskje ikke så rart at han ikke vet så mye om U2. Da jeg var 9 digga jeg bl.a AHA og Creation. Ellers fantes Bobbysocks og Limahl. Men "gamle" storheter utover The Beatles og Elvis visste jeg ikke så mye om. Hadde noen nevnt f.eks Led Zeppelin eller Pink Floyd for meg, hadde jeg bare rista på hodet. Og hele det neste året da jeg ble 10, var det pinlig nok bare Samantha Fox, Sandra og Glenn Medeiros som regjerte mitt musikalske hode...heh..
(Brian, du får søke opp Glenn Medeiros på YouTube, så har du noe å erte meg for neste gang :)
Men med tanke på at han har planer om å starte et stort band når han mestrer gitaren som skal bli mer berømt enn Metallica, så synes jeg det var viktig at han kunne noe om våre tids virkelige storheter.
Neste gang han kommer skal vi nok gå igjennom mine 3 største: Radiohead, Pink Floyd og Muse.
:)
Så var det disse støvlettene igjen da.
Disse fikk meg til å tenke på da Sissel Kyrkjebø kom ridende inn på en isbjørn under Lillehammer OL. Det blir fine bilstol-støvletter nå på vinteren! Fornøyd ;)
000.jpg)
.jpg)
.jpg)
Også er jeg så heldig at sjefshøna har strikka lua! Se her:
Jeg var nemlig en tur i "Hønehuset" med tulla på besøk, bl.a for å vise frem dressen, og da jeg skulle gå spurte høna sjøl om å få låne litt garn av meg og oppskriftsbladet - og vips - noen dager senere var lua fiks ferdig! Med søte hekla blomster på!
Vi er heldige!! :))
Tror ikke jeg hadde orket å strikka den selv etter alt plunderet med dressen.. Nå har vi fin matchende lue som er stor nok til å bruke lenge!
Jeg har gjort så mye feil på denne, rekket opp hundre ganger fordi jeg har strikket feil, ikke blitt fornøyd, blandet inn dårlig garn som jeg måtte kaste, osv osv, at jeg har nok totalt strikket nok armer til en blekksprut hvis en skal regne alt arbeidet jeg har hatt med denne!! Følte jeg måtte bli ferdig i kveld, for jeg vet ikke om jeg hadde orket å starte en ny dag med akkurat denne "$&#%$%" armen....
En annen ting jeg fant ut var at det var umulig å se Oscar vinneren "No Country for Old Men" samtidig som jeg strikka. Det ble bare kluss med begge deler, og jeg fikk ikke med meg mer enn 2/3 deler av filmen og måtte spørre KG hva som skjedde hele tida... håpløst.
Ellers var det sikkert en bra film altså, men jeg skjønte ikke en dritt på slutten - så det var tydelig at jeg ikke hadde fått med meg alt. Brukte mesteparten av tiden på å rekke opp ting jeg hadde strikka feil. Da mista jeg litt av filmen. Og når jeg begynte å se på skjermen igjen så strikka jeg feil. Hurra.
Nå har jeg gjort det litt på min egen følelse i forhold til størrelsen, sluttet å følge oppskriften,så nå gjelder det å huske hvordan jeg gjorde det når jeg skal strikke den andre...
Ble i det minste fornøyd med størrelsen på denne armen da.
Her er begge armene (som jo selvfølgelig er den samme armen da)
Når den var for liten øverst,
og det ferdige resultatet nederst.
Da har strikkedilla lagt seg over meg for godt. Jeg begynte å strikke på et par ting da jeg gikk gravid, men det var nesten så det ble litt krampeaktig. Synes ikke det var veldig gøy, så det gikk litt sakte. Men jeg måtte jo bli ferdig, for jeg ville jo gjerne strikke noe til babyen :)
Aurora har heldigvis to flinke bestemødre som begge er en del flinkere og erfaren enn meg. Vi har fått mye fint både heklet og strikket. Se f.eks på heklekjolen hun fikk fra bestemor Ruth. Den var dessverre for liten når det kom frem.
Skal legge ut noen bilder av mommo sine verk også etterhvert.
Nå ble jeg ikke ferdig med noen av tingene mine før hun kom til verden, siden det skjedde litt før jeg hadde planlagt. Men det myke teppet i alpakkaull fikk jeg ferdig få uker etter vi kom hjem fra sykehuset. Jeg trodde ikke vi kom til å bruke det så mye, og jeg synes liksom ikke det var så fint. Det er jo overhode ikke forseggjort. Bare rettstrikk hele veien med store pinner og tynt garn, også strikket jeg løst. Men det teppet har vi brukt hele tiden bortsett fra når det var så varmt i sommer. Det er utrolig mykt og elastisk og kan brettes og strekkes hvordan man vil ha det . Egentlig skulle det vært heklekant rundt det, men det rakk jeg aldri å få på. Hun bruker det jo hele tiden! (dårlig unnskyldning kanskje..hehe) Det ble i hvertfall stort - ca 90 x 160 cm. Mener å huske jeg la opp 160 masker.
Mor Signe teppet (fra Nøstebarn) i alpakka ull, og uten heklekanten :)
Brukes av både store og små :)
Sist gang jeg strikka noe av litt større art var en genser i 8'de klasse. Det er i grunn eneste store jeg har strikket. Har et par sokker på samvittigheten også fra senere år. Strikket et par til hver av mine svigerforeldre. Sånne tova vet dere :) Ellers har det ikke vært mye aktivitet.
Genseren fra 8 klasse (klødde noe fryktelig..)
Nå strever jeg fælt med å bli ferdig med en kjøredress til Aurora som jeg begynte på i jula (!) Den er strikket på tynne pinner (2,5) og tok myyyye lenger tid enn jeg trodde den ville gjøre. Men jeg strikker visstnok veldig fast, og derfor tar det lang tid, og den har kanskje blitt litt mindre enn hva den skulle blitt i str 6 mnd. Jeg må kjappe meg masse for å bli ferdig før hun vokser ut av den!
Sånn ser den ut til nå:
Nå har jeg begynt på mønsteret, og for en uerfaren strikker som meg tar det tid! Jeg har vært avhengig av kyndig veiledning av mamma samt min venninne "Sjefshøna" for å skjønne mønsteret av og til.
Da jeg begynte å strikke nå under graviditeten husktet jeg ikke engang hvordan jeg la opp, så jeg vil absolutt kalle meg en vaklende nybegynner! Men det er moro! Og til bursdagen min fikk jeg derfor en strikkekurv av Ken-Gøran :)
Den kan også brukes til så mangt:
Neste prosjekt er en nøstebarndress. Garnet er hentet inn og nøstet opp. Skal bruke de to fargene i kurven her - bordoux og hvit - og strikke tofarget.
I kurven her ligger også de kjempesøte sokkene Aurora fikk til fødselen av ei veldig snill dame som moffa kjenner. (Tusen takk hvis du leser dette en gang!) De passer nå og er gode å ha på når det er litt kaldt på kvelden.
Tilslutt må jeg vise det flotte settet som Aurora fikk i dåpsgave sammen med et lekkert smykke fra Ken-Gøran sin bror Torgeir og svigerinne Ann Kristin. Ann Kristin har strikket dette! Veldig fint ikke sant?? :-)
