4. juli 2010

Trening

Får blogge litt om det som opptar mesteparten av den voksne fritida for tiden - jogging.

Ja du leser rett..

Takket være pulsklokka til mannen min med GPS + en syk tankegang om at prinsipp er prinsipp så holder jeg enda ut. Det er kjedelig mens det pågår. Fryktelig kjedelig...

Jeg tenker kortsiktig mens jeg løper - at jeg bare skal komme meg hjem uten å måtte gå noe. Stopper jeg for å gå har jeg virkelig tapt. Stopper jeg opp EN gang, kan jeg like godt stoppe flere ganger, og da har jeg ikke noe prinsipp mer.

De gangene det er som tyngst holder jeg dermed ut, fordi jeg har fratatt meg muligheten til å lage en unnskyldning..

Og jeg har laget noen regler for meg selv:

Jeg må løpe annenhver dag.

Jeg har noen forskjellige runder jeg varierer med å ta, og et par til som jeg tar en sjeldenere gang.

Jeg må ta en eller annen slags rekord hver gang. Men det trenger ikke være at jeg skal løpe raskere hele tiden på samme runden. Jeg passer på så jeg har sjans til å slå NOE. Om det er lengen, tiden eller pulsen. Alt etter formen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar