Da var august på hell også.
Sommeren går mot høst. Men det er helt i orden for oss. Vinterdressen henger klar i skapet..
Den har vært klar siden før Aurora ble født. Mommo kjøpte den!
Det blir moro første gang vi skal prøve den på :)
Ut må man jo litt hver dag for å få frisk luft. Og for en vepsehater som meg (se forrige innlegg) er det ikke bare lett i disse dager. Det kryr av veps ute hos oss. Og når man er redd for seg selv og er dessto enda mer redd for ungen, ja da blir man nødt å være oppfinnsom!
Jeg hater veps
Hele tiden, naturligvis. Når de summer på himmelen som morderiske krigsfly,
De er dessverre en naturlig del av sommerens bilde og jeg tenker på dem nesten hele tiden,
både med skrekk og redsel.
Når de krummer vepseryggen sin og
Hvis en veps kommer mot meg får jeg angst langt ned i sjelen.
Den vepsen skal ta "MEG"!
Stikke der det gjør mest vondt,
og sprøyte sin giftige galle rett i såret,
for det liker sikkert vepsen best.
Den blir vel ikke fornøyd før den finner en person som blir allergisk
Er sikker på at vepsen tenker:
skal ta skal ta skal ta
Resultatet blir jo at jeg legger på sprang,
gjerne med ungen på armen,
for å redde oss begge fra både smerte og fare.
Vepser eier ikke samfunnsånd
skal ta skal ta skal ta
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.
Men jeg vil gjette på at de er gamle nazister.
Som prøver å få folk til å få tillit
og ikke løpe vekk fra dem,
men i det du tør å slippe dem inn så stikker de!
Jeg er glad jeg ikke kjenner en veps personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.
Jeg ville trukket for gardinene og låst døra hvis den truet med besøk
Den ville ikke fått en kaffekopp av meg.
Men min kjære mann ville sikkert ha både slått av en prat og servert boller og brus.
Jeg hater veps..
t.o.m når den er død.
Der den ligger med tilgriset kropp,
kanskje delt i to.
Etter at jeg endelig tok mot til meg
og slo den med gårsdagens avis....
Fant disse bildene tatt med KG sin mobil.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Som dere ser har vi stranda for oss selv. Klokka var vel rundt 9 - 9:30 på morgenen og det var en nydelig temperatur.
Vi prøvde å skåne henne fra den værste varmen og når det var mest folk. Var veldig deilig i grunn.
Dette var før den forferdelige vepsen begynte å ødelegge sommeren for meg...;)
Det var tider det..
Lurer på vekta nå, for i alderen hun er nå (korrigert, altså 3,5 mnd) pleier de å begynne å flate ut litt mer. Hun har til nå pleid å ha en vektoppgang på mellom 200-250 gram i uka. For 2 uker siden veide hun 5850 g og var 57,5 cm lang. Så nå får vi se :) Er nesten mer spent på lengden! Det er den som henger litt igjen. Ho har strekt seg men det er kanskje ikke så mye.
Er også spent på hva fysioterapauten sier. Og mens jeg venter på at Aurora skal bli ferdig å spise her nå tester jeg igjen å legge ut en video...
Niks det gikk ikke!
***
Tilbake igjen :)
I følge fysioterapauten så var hun kommet langt! Sist gang da hun var 4 uker korrigert fulgte hun sin korrigerte alder i utvikling. Her er et bilde fra den gang:
Men på kontrollen i dag var hun lenger enn sin korrigerte alder! Fysioterapauten ville anslå at hun var som en 4,5-5 mnd baby nå.
Auroras korrigerte alder er 3,5 mnd - det er altså 3,5 mnd etter terminen 2 mai, mens fødsels-alderen er 5,5 mnd. Mulig det blir komplisert for dere som ikke er vant til å måtte tenke korrigert/ukorrigert.. Men vi har blitt vant med det. Avhengig av hvor for tidlig et barn er født må man regne med fra ett til flere år før de har tatt igjen sine jevnaldrene. Det er ganske logisk at man må tenke slik :)
Tuppa vår her veide 1385 gram og var 39 cm lang, og da har hun over 2 kg og 10 cm å ta igjen på en gjennomsnittsbaby. Det er jo et tankekors.
Det samme gjelder utvikling. Det var jo mye hun ikke kunne da hun ble født som fullgåtte babyer kan. Som det å spise, regulere temperaturen i kroppen, hjernen var ikke utviklet nok til å unngå apnèer og pulsfall. Hun hadde ikke (synlige) brystvorter, nesten ikke negler og ikke brusk i ørene. Det er veldig mange ting en prematur baby skal ta igjen!
Her er percentilskjemaet til Aurora. Rød strek er i forhold til ukorrigert alder. Sort strek er i forhold til hennes korrigerte alder. Klikk på bildene så blir de større.
Vekta var i dag 6170 gram og lengden 59.
Vi har vært utrolig heldige som har hatt så fin oppgang og få komplikasjoner.
Hipp hipp hurra for jenta vår!
Da har strikkedilla lagt seg over meg for godt. Jeg begynte å strikke på et par ting da jeg gikk gravid, men det var nesten så det ble litt krampeaktig. Synes ikke det var veldig gøy, så det gikk litt sakte. Men jeg måtte jo bli ferdig, for jeg ville jo gjerne strikke noe til babyen :)
Aurora har heldigvis to flinke bestemødre som begge er en del flinkere og erfaren enn meg. Vi har fått mye fint både heklet og strikket. Se f.eks på heklekjolen hun fikk fra bestemor Ruth. Den var dessverre for liten når det kom frem.
Skal legge ut noen bilder av mommo sine verk også etterhvert.
Nå ble jeg ikke ferdig med noen av tingene mine før hun kom til verden, siden det skjedde litt før jeg hadde planlagt. Men det myke teppet i alpakkaull fikk jeg ferdig få uker etter vi kom hjem fra sykehuset. Jeg trodde ikke vi kom til å bruke det så mye, og jeg synes liksom ikke det var så fint. Det er jo overhode ikke forseggjort. Bare rettstrikk hele veien med store pinner og tynt garn, også strikket jeg løst. Men det teppet har vi brukt hele tiden bortsett fra når det var så varmt i sommer. Det er utrolig mykt og elastisk og kan brettes og strekkes hvordan man vil ha det . Egentlig skulle det vært heklekant rundt det, men det rakk jeg aldri å få på. Hun bruker det jo hele tiden! (dårlig unnskyldning kanskje..hehe) Det ble i hvertfall stort - ca 90 x 160 cm. Mener å huske jeg la opp 160 masker.
Mor Signe teppet (fra Nøstebarn) i alpakka ull, og uten heklekanten :)
Brukes av både store og små :)
Sist gang jeg strikka noe av litt større art var en genser i 8'de klasse. Det er i grunn eneste store jeg har strikket. Har et par sokker på samvittigheten også fra senere år. Strikket et par til hver av mine svigerforeldre. Sånne tova vet dere :) Ellers har det ikke vært mye aktivitet.
Genseren fra 8 klasse (klødde noe fryktelig..)
Nå strever jeg fælt med å bli ferdig med en kjøredress til Aurora som jeg begynte på i jula (!) Den er strikket på tynne pinner (2,5) og tok myyyye lenger tid enn jeg trodde den ville gjøre. Men jeg strikker visstnok veldig fast, og derfor tar det lang tid, og den har kanskje blitt litt mindre enn hva den skulle blitt i str 6 mnd. Jeg må kjappe meg masse for å bli ferdig før hun vokser ut av den!
Sånn ser den ut til nå:
Nå har jeg begynt på mønsteret, og for en uerfaren strikker som meg tar det tid! Jeg har vært avhengig av kyndig veiledning av mamma samt min venninne "Sjefshøna" for å skjønne mønsteret av og til.
Da jeg begynte å strikke nå under graviditeten husktet jeg ikke engang hvordan jeg la opp, så jeg vil absolutt kalle meg en vaklende nybegynner! Men det er moro! Og til bursdagen min fikk jeg derfor en strikkekurv av Ken-Gøran :)
Den kan også brukes til så mangt:
Neste prosjekt er en nøstebarndress. Garnet er hentet inn og nøstet opp. Skal bruke de to fargene i kurven her - bordoux og hvit - og strikke tofarget.
I kurven her ligger også de kjempesøte sokkene Aurora fikk til fødselen av ei veldig snill dame som moffa kjenner. (Tusen takk hvis du leser dette en gang!) De passer nå og er gode å ha på når det er litt kaldt på kvelden.
Tilslutt må jeg vise det flotte settet som Aurora fikk i dåpsgave sammen med et lekkert smykke fra Ken-Gøran sin bror Torgeir og svigerinne Ann Kristin. Ann Kristin har strikket dette! Veldig fint ikke sant?? :-)
I går tok vi en på-sparket-tur til Horten. Her trillet vi tur nede på Karljohansvern, og det ble noen fine bilder ut av det:
Moro med kanoner!!
Her er KG og Aurora foran ubåtpropellen på Horten Marine museum
Dette var altså Ken sin siste feriedag.Nå begynner høsten for vår del. Noe jeg synes er litt deilig fordi tulla har blitt større og er lettere å ha med seg. Hun synes det er morsomt å se på ting, ta på ting, utforske, og vil opp og "stå". Er ikke så glad i å ligge i armene våre lenger. Helst skal hun sitte eller stå. Det er også deilig at det er blitt litt kaldere! (I fare for å få mange protester på det feltet..) Men med liten baby er det for varmt med 30 varme!
Han prøver å lære henne noen mer eller mindre nyttige ting, og hun lærer villig vekk :)
Nå er sommeren på hell og Ken-Gøran har 1 feriedag igjen (pluss denne som vi er inne i.) Aurora hadde barnedåp i går og det var en vellykket og fin dag.
Hun taklet alt kjempefint, var snill og rolig i kirken, og sov i det hun skulle ble døpt. Våknet opp til at presten helte vann på hodet den andre gangen, altså i Sønnens navn. I Faderens navn sov hun seg igjennom, mens i Den Hellige Ånds navn begynte ho å bli litt irritert over alt vannet og kom med noen grynt.... Godt fetter Brian var der og tørket hodet fint tørt igjen :)
Vi var de siste i følget på 8 barn som ble døpt så vannet hadde nok rukket å bli litt kaldt vil jeg tro. Men det gikk kjempefint. Ho koste seg veldig og hadde mye å se på. Vi har hittil skjermet henne litt for for mye styr og ståhei fordi hun ble født 2 mnd før tiden og kan dermed reagere noe sterkere på ytre stimuli, så hun hadde aldri sett så mange folk på en gang som det var i kirken.
Etterpå hadde vi middagsselskap hos mommo og moffa. Der var vi, fadderene Monica, Kim og Håkon, Brian, og bestefar og bestemor som hadde kommet helt fra Båtsfjord i anledning dagen.
Her er Aurora på bestemor Ruths fang:
Her er Aurora med bestefar dagen før dåpen:
Aurora storkoste seg i den nye kjolen hun hadde fått av bestemor og bestefar dagen før. Den var cremefarget og var så fin som en brudekjole! Hun sjarmerte de fleste i den. Her leker hun med onkel Håkon.
Senere fikk hun sprelle løs i bare strømpelongsen, og det var litt deilig det og.
Det ble nok litt mye inntrykk helt på slutten for lillemor, ho fikk seg en raptus rett før vi skulle hjem. Skrek og virket helt utslitt og forvirret. Men etter masse trøst/kos/amming i fred og ro, kom hun seg fint igjen og ble i godt humør. Hun ble faktisk i så godt humør at hun satt på fanget til mommo rett før vi dro og kikket interessert på OL sendingen. Så kom det en svart/hvitt film fra sport i gamledager, og ho lo som bare det når hun så det. Onkel Håkon har herved spådd at hun blir sportsidiot..
Grytidlig i dag morges har Ken-Gøran kjørt Walle og Ruth til Gardermoen. Aurora sover enda. Nå er klokken langt over tolv på formiddagen, og hun har sovet siden 23 i går - bare avbrutt av en liten halvtimes matøkt kl 7:30. Ho hadde det veldig moro i går og ligger nok og drømmer om alle som var i selskapet og alle de fine gavene hun fikk :)
Slik dekket jeg bordet:
Bordkortene lagde jeg i Keynote på Mac'en - prøvde å få de rosa ved å dose de ned og svekke fargen - satt ei sløyfe på - og vips! Pynten som ligger på bordet er kjøpt på Nille, friske roser fra mommos hage, serviettene er kjøpt på Aker Iversen, og lysene på TilBords. De står i Bohemia krystallstaker "gresk søyle". Serviset er Jasper Conran og bestikket er HardangerBestikks "Hedda". Alt er bryllupsgaver. Veldig moro å bruke det et drøyt år senere i barnedåp..:)
PS: Vi hadde lapskaus, selvlaget, derfor brukte vi bare gaffel, og derfor ligger den på "feil" side. Viktig å få med hvis noen skulle pirke..hehehe.
Til dessert hadde vi jordbær og is. Veldig godt..
...og så var det kaffe og kaker til slutt. Vi ble ganske så mette etterhvert!
Legger ved et par bilder til tilslutt:
Faddere
Mommo og moffa
Aurora og Brian (søskenbarn)
Tante Monica og Aurora
Aurora røsker av papiret på gavene
Gavebordet
